Det har vært utrolig deilig å slappe av, å bare koble helt ut. Tror ingen av oss egentlig merket hvor stort behov vi egentlig hadde for ferie, før vi ankom Jinja. Hverdagen har gått i ett siden vi kom her til Uganda, med 100%'s arbeidsuker. Selv om det er utrolig kjekt å givende på jobb, blir vi slitne. Ferie var nettopp det vi trengte!

Vi fikk tid både til å slappe av, og å ha det gøy i ferien.
Dette fant vi på i Jinja:

• Båttur til Source of the Nile (Marte og Hanne) der vi også fikk sett MANGE aper!
• 4-hjulersafari/tur i gjørme, noen av oss var litt redde (les Marte), men vi storkoste oss alle sammen.
• Hesteridning i 2 timer (på nyttårsaften), til tross for at vi alle var redde hester, noe som ikke endret seg spesielt i løpet av turen heller.
• Og høydepunktet: RAFTING. Det var utrolig kjekt, og vi vil absolutt anbefale dette! En helt fantastisk opplevelse, der vi brukte nesten en hel dag på Nilen. Litt kult å kunne si at vi har raftet på samme elv som Moses "raftet" i kurven sin!!

Etter Jinja bar det videre på safari. Målet for safarien var å se løve (veldig skjelden å se løve, spesielt han-løve) og giraff. Da vi fikk sett både leopard (som ses ca 2-3 ganger i året), løvefamilie med en hun-løve og to han-løver å giraffer + mye mer, alt innen 4 meter fra bilen, seier det seg vel selv at safarien var vellykket. Vi smilte fra øre til øre da vi kom tilbake til hotellet.

Nå er ferien som sagt øver, og vi er tilbake på babyhjemmene. Vi byttet sted like etter ferien, slik at Maria, Marte og Hanne (Hanne er syk, så hun er fremdeles i Kampala, men kommer trolig til helgen) er i Gulu, og Karen, Juliane og Mirjam (Juliane og Mirjam har også vært i Kampala pga. sykdom) er i Suubi. De første dagene på en ny plass er alltid litt utfordrende, men det går seg til etter hvert. I tillegg har vi nå fått vært innom alle babyhjemmene. Alle stedene har sine positive (og eventuelt negative) sider, men til syvende og sist er det som regel babyene som bestemmer hvor vi liker oss best. MEN: det er søte babyer uansett hvilket babyhjem du er på, så det er på ingen måte lett å bestemme seg for hvor man liker seg best!

Bønneemner:

• At de syke jentene i Kampala må bli friske.
• At den første tiden på de nye stedene må gå fint.
• Guds velsignelse over babyhjemmene og Watoto
• Ett fantastisk 2013
• + takke for en utrolig bra ferie

Til slutt vil vi alle ønske dere et riktig godt nytt år!

Gulu er en by som ligger helt nord i Uganda, nær grensen til Sør-Sudan. Her er det masse jordhytter, kuer, geiter, bananer, ugandere og ikke minst høner. Høner har vi 21 av i hagen vår, eller det vil si 11 høner, 9 kyllinger og 1 hane ved navn playboy2. Gresshopper, pinnedyr og andre insekter liker seg også godt på tomten vår, det skaper alltid litt action på kveldene når de besøker rommet vårt. Huset vårt likner på huset til snehvit og de syv dvergene og i tillegg til oss bor det også fire andre voluntører her, pluss Patric som er landlord og Imelda som er Mami. Mami tar oppvasken for oss, rer sengene våre, vasker klærne våre, gir oss klemmer og sier hun er glad i oss, akkurat som en skikkelig mamma skal!

Når vi ikke er under prinsessenettene våre i eventyrhuset er vi som regel på jobb. På Watoto (www.watoto.com) sitt barnehjem i Gulu. Vi må ta Bodaboda (taxi-moped), for å komme til jobb, da våkner vi litt, står tross alt opp klokken seks når vi har tidlig skift! I pausene våre vasker vi klær for hånd og henger de opp ute, og resten av dagen bruker vi bare på å være sammen med de herlige ungene våre. Kan du tenke deg noe søtere enn at du kommer på jobb og fem treåringer kommer løpende (stabbene) mot deg med det største smilet og roper «Maaaami»!? Tenkte meg det, ikke vi heller. En kan ikke annet enn å elske dem.

På markedet her kan vi tegne kjoler også syr de dem til oss, det er såå kjekt, vi har også vært ute og spist og vært litt ved et basseng, og i kirken. Vi var blant annet som det andre teamet på julespill i kirken, barna var så flinke å søte at to tredjedeler av oss måtte felle en tåre. Ellers har vi fått den beste julegaven! Vi skal få ha besøk av fire barn fra landsbyen, to på fire og to på seks, som skal bo med oss i to uker og feire jul med oss. Det minner oss på hva julen egentlig handler om, i stedet for og bare savne norske juletradisjoner, familie og venner. Vi nyter landsbylivet i Uganda og er så takknemlige for å få være med på dette! LIVET ER DIGG!!!

Xoxoxoooo – Karen, Mirjam og Juliane

Hvis dere vil se flere bilder eller høre historien om Playboy kan dere finne oss på facebook, store deler av oss en også single

Heisann!

Livet her i Uganda er fortsatt fint! Det begynner å nærme seg jul, og selv om det ikke er norsk jul, er det likevel jul. Hele babyhjemmet her i Suubi er pyntet med juletrær, glitter og lys og vi har til og med fått et juletre her i leiligheten vår. I tillegg har vi fått bakt litt julekaker, og flere skal det bli!

Ellers har vi hatt noen litt vekkende møter med kulturen her nede i det siste. På sist lørdag var vi å så når Uganda vant CECAFA-cupen mot Kenya. Det var en heilt utrolig spennende og kjekk kveld med tusenvis av folk, hærlig stemning og fyrverkeri. Og etter at Uganda hadde vunnet og fått pokal tok folk helt av og hoppet ned fra tribunen og sprang ut på banen!

Etter kampen var vi en hel gjeng som gikk ut for å spise, og siden vi måtte ha taxi fra stadion til Kampala (hvor vi spiste) og deretter videre til Suubi, inviterte vi bare taxisjåføren med på restauranten, slik at vi slapp å bestille en ny. Da vi var ferdig med maten og skulle betale, fikk vi det ikke til å stemme. Alle hadde betalt det de skulle, men vi hadde for lite penger. Etter at alle hadde talt gjennom summene sine flere ganger, fant vi ut at taxisjåføren ikke hadde betalt. Da husket vi å ha lest at når vi inviterer folk ut her, er det alltid den som inviterer som betaler. Vi fekk alle kastet på litt ekstra penger å forlatt restauranten nokså flaue overfor taxisjåføren som hadde satt å sett på oss telle over summene flere ganger, og ikke kunne forstå hva som var galt. Jaja, så har vi i alle fall lært litt mer av kulturen, og slipper å gjøre den samme feilen igjen!

Ellers har dagene gått i jobbing, litt julehandel, film og kos her hjemme i Suubi. En av volontørene fra Canada har reist, så vi har hatt «avskjedsfest» for henne. Har blitt kjempeglad i henne, så spørs om vi ikke må ta en tur til Canada en gang i fremtiden! Og så har vi vært på julefest på babyhjemmet med over 150 folk. Det var en kveld vi kommer til å huske for en stund. Det begynte etter at babyene hadde lagt seg, men jeg tviler på det fikk sove for musikken var HØY! Da alle hadde satt seg til bords fikk vi motevisning av noen av babyene som ikke hadde sovnet. De så helt forskrekket ut der de kom trippende i nattklær å bodyer til den høye musikken. Søte var de uansett! Etterpå var det underholdning av nannyer og ansatte på babyhjemmet, og er det en ting afrikanere ikke er redd for så er det oppmerksomhet! De danset, sang, dramatiserte å showet uten at vi så et tegn til nervøsitet! Så var det tid for mat. Da jeg så at det var grilling må jeg si jeg ble litt skeptisk. Jeg har nemlig lest i en bok vi har her i Suubi («Tips o Ugandan Culture, A Visitor's Guide») at når man tenner bål utenfor huset vil det si at noen har dødd. Men jeg rekner med at siden de hadde grill gikk det bra. Var i alle fall ingen andre enn meg som reagerte på det.

Men siden vi først snakker om denne boken, må jeg si at den har vært til stor hjelp. Vi har flere ganger «stusset» litt på at folk her kan virke litt uhøflige. De sier for eksempel «You come!» hele tiden, i stedet for å spørre om du kan komme. Men etter å ha lest i denne boken fant vi ut at når de sier dette, mener de det ikke som et påbud, men mer som et spørsmål.

En annen ting er at folk her ofte sier «You are smart». Vi forstod som regel lite å ingenting, men takket i alle fall. Nå har vi funnet ut at dette mener at du har kledd deg veldig fint.

Vi lærer stadig noen nytt om kulturen her nede, og syns alle det er kjempespennende. Folk er flinke å akseptere at vi ikke gjør ting på samme måte som dem, men setter utrolig stor pris på at vi gjør noen ting på «deres vis». De setter også stor pris på at vi spiser maten her nede, og syns det er kult å lære oss litt Luganda (språket de fleste snakker her).

Og til alle der hjemme: Vi ønsker dere enn kjempefin jul! Og til dere som har snø vil vi gjerne at dere setter litt pris på den for oss også. Vi er litt misunnelige, men skal likevel ikke klage på sol å varme!

~Marte~

Det har vært litt av en forandring å flytte fra storbylivet til landsbygda. På mange måter er det mer stille, men på samme tid er det ikke stille i det hele tatt! Vi bor i samme hus som 120 babyer, så det sier vel kanskje sitt om den saken. Nabohunden, bønnerop fra moskeen, tutende biler, fugler som skriker av full hals, hanen, kosting av innkjørsel, partymusikk, megafon, hekklipping og alt det andre som ofte vekket oss i Buziga har nå blitt erstattet med babyskrik.

Sykehusbesøk, strømbrudd, misslykket ape-safari, julespill i kirken, savn etter babyene i Kampala er en kort oppsummering av de siste fire dagene.

Allerede etter en dag er i Suubi var vi på veg tilbake til Kampala. Maria har vært en del syk i det siste, og vi fant ut det var på tide med et legebesøk. «Diagnosen» ble bakterieinfeksjon og hun har nå fått antibiotika, og er på bedringens veg!

Når vi kom hjem til Suubi hadde vi ikke strøm. Dette var vel egentlig ikke noe nytt, siden vi så og si har vært uten strøm de tre første dagene. Om ikke annet lærer vi i alle fall å sette pris på både varmt vann i dusjen, å kunne spise kjøtt, bruke mobil og pc. I tillegg er det litt kos å sitte å spille kort med hodelykt på hodet og parafinlampe på bordet! Heldigvis hadde Marte også litt batteri igjen på pcen 1. desember slik at vi kunne se «Jul i blåfjell» og 2. desember fikk vi igjen strømmen sent på kvelden, så da så vi neste episode kl. 23.30. Bedre sent enn aldri, måtte jo tross alt se den den 2. desember. Siden det ikke er så mye annet som minner oss om den norske julen er det fint å ha i alle fall én norsk juletradisjon! I tillegg har vi pyntet rommet/leiligheten vår med julepynt nå, så det begynner å bli litt julestemning er i Afrika også! Selv om julepynten vell og merke er noe harry... Blinkende lys og glitter i alle farger og julekuler som ser ut til å være fra 80-tallet. Men julepynt er det likevel! Julen i år blir jo annerledes uansett :)

I kirken på søndag hadde barna satt sammen et julespill. Kjempekjekt å se på og vi er veldig takknemlige for at de snakker engelsk her. På den måten har vi muligheten til å forstå + vi kan kjenne igjen enn del av julesangene!

Etter vi hadde vært i kirken på søndag var vi på besøk hos våre britiske mentorer her nede. Vi fikk servert middag og etter middagen tok de oss med på ape-safari her i området. Uheldigvis så vi ingen aper, men det var gøy likevel!

Til slutt må vi bare si at vi savner babyene våre i Kampala. Har hatt en dag på jobb er i Suubi nå, så vi har ikke blitt kjent med babyene enda. Oppholdet vårt for tiden er litt preget av dette, men rekner med det kommer seg når vi blir kjent med disse babyene! :D

Bønneemner:

• Tiden frem til jul

• At babyhjemmene må få flere sponsorer (sliter litt med økonomien så de trenger sponsorer, er du interessert ta gjerne kontakt med oss)

• Færre strømbrudd

• At Maria må bli skikkelig frisk og vi andre holder oss friske

• Mer fokus på Gud

• At vi må bli skikkelig glad i babyene her i Suubi

Nå har vi vart her i Uganda i snart 3 uker. Har hatt en del sykdom, men eller så har oppholdet så langt vært veldig bra. Vi kjenner alle at vi har blitt utrolig glad i barna på babyhjemmet. Det er nesten sånn at vi savner dem når vi ikke er på jobb.

Vi trives også veldig godt i Watoto kirken. Vi går på gudstjeneste hver søndag og annekvar tirsdag. Og denne torsdagen så var vi på dvd innspilling av Beautiful Africa med watoto children choir. Varte i 6 timer, men var utrolig gøy. Det er også veldig rørende å få høre historier av folk som har kommet inn til Watoto. Mange har grusomme fortider, mistet foreldre, blitt forlatt, mishandlet, voldtatt og vart barnesoldater eller sex salver. Da er det helt fantastisk å se dem danse og lovprise Gud på den måten dei gjør. For en forandring!!! Vi kan marke og se at det arbeide Watoto gjør faktisk gjør en utrolig forskjell i folk sitt liv. Vi er utrolig takknemlige for å få vær med på dette arbeide.

Vi merker en del kultur forskjeller. En av dem er at folk er veldig åpne om troen sin. Hovudgruppene i Uganda er kristne og muslimer. Ofte kan du se dem diskutere sin tro mitt på gata, noe som aldri ville skjedd i Norge. Dei kristne hær er også mye mer åpne enn hjemme. I pausene på jobb kan vi ofte se at nannyene samler seg i små grupper og leser fra bibelen. Si ting som: ”Sara smil for Gud elsker deg” er helt vanlig. Dette synes vi er veldig inspirerende og kult

Klem fra team Uganda :)

Heisann!

Nå har vi funnet oss litt til rette her i Uganda. Reisen gikk veldig fint, og vi ble tatt godt imot av personalet på Watoto. Fikk beskjed om at vi alle 6 skal være sammen å jobbe på babyhjemmet i Kampala den første måneden. Det er vi glade for! Startet å jobbe på babyhjemmet for en uke siden, og det går veldig bra. Fantastisk søte babyer og nannyene er også greie.

Siden det er mye nytt her nå som vi nettopp har kommet, kan vi informere litt om hverdagen våres, og om noen av de tingene som vi opplever som litt uvant/spesielt.

• Vi er millionærer!! 1.000 UGX er rundt 2,4 kr. Det vil si at enn million UGX ikke er så mye mer enn 2.000 norske kroner. Ganske spesielt!

  Vi føler med andre ord at vi bruker veldig mye penger. Spesielt i og med at vi fører regnskap over alt (mat) vi kjøper, og alt har minst tre nuller.

  Men en del ting er egentlig ganske billig her i Uganda. Taxi til babyhjemmet koster ca. 45 kr, og det tar mellom 30-60 minutter å kjøre dit (kommer veldig an på trafikken!!). Vi kan også leie oss inn på hotell å låne basseng og solsenger for en dag for ca. 20 kr. Ganske fint når man er passelig sliten etter lange dager på jobb!

• Trafikken her nede er helt CRAZY! Det er ikke noe form for system, noe som gjør at ting tar lang tid! Som sagt kan veien til babyhjemmet ta mellom 30 minutt til en god time. Noen ganger står trafikken så stille at taxi-sjåføren stopper motoren! Og mens vi står i kø å venter på å få kjøre, løper folk mellom bilene å prøver å selge oss ting eller spør etter penger.

• Vi blir ofte kalt muzungo, spm betyr hviting/hvit person, å tilværelsen som muzungo kan være både positiv og negativ. Folk er veldig høflige mot oss, men er på INGEN måte redde for å stirre. Vi begynner å venne oss til at folk snur hode helt rundt for å se etter oss... I tillegg rekner folk med at vi har mye penger, og prøver ofte å lure oss, spesielt taxisjåførene!

• Vi har utsikt over Viktoriasjøen (tror vi) og store deler av Kampala fra huset vårt her i Buziga, som ligger litt utenfor Kampala.

• Føler oss egentlig ganske utskjemte i huset vi bor i, der vi både har egen portåpnere (som passer på at ingen ikke-velkomne kommer inn og som åpner dørene når taxien kommer for å hente/levere oss), nattevakter, gartner å hushjelp. I tillegg har vi gjerde rundt heile huset, med piggtråd over, slik at ingen skal kunne klatre over gjerdet + gitter framfor alle dører og vindu. MED ANDRE ORD: VI HAR ALL GRUNN TIL Å FØLE OSS TRYGGE!

• Det er regntid her i Uganda nå, og vi har torevær ca. hver dag. Ikke at dette er til noe særlig ulempe, for vi har stort sett opphold hele dagene. Det kan fint være torevær uten at det regner. Det regner som regel en del på nettene, og kanskje nogen få bøyer på dagene, men stort sett har vi sol. Litt kaldere også nå enn hva der er når det ikke er regntid har vi hørt, men med temperaturer som så og si ikke er under 20 grader, ska det gå veldig fint! :)

• Det har kommet inn 4 nye babyer til babyhjemmet siden vi startet på jobb for ca en uke siden. Det sier litt om den harde virkeligheten her. Den ene ble funnet ute midt på natta av politiet, en annen blei levert til babyhjemmet av en 19 år gammel mor som ikke hadde råd til å ha barnet, en annen ble mest sannsynlig behandla veldig stygt av foreldrene, og ble tatt av politiet og kom på den måten til Watoto (babyhjemmet). Den siste vet vi ikke noe om enda. Uansett, vi er så takknemlige for de fantastiske menneskene som har startet organisasjonen, å for at vi får vær med å bety en forskjell for disse barna, som får komme til ett velstående babyhjem der de får alt de trenger!